Eiendomsskatt – det er fali det!

Eiendomsskatt på produksjonsutstyr
Eiendomsskatten er en objektskatt og skatteobjektet er den faste eiendommen. Konsekvensen av dette er blant annet at løsøre, inventar, maskiner etc. ikke omfattes av eiendomsskatten. Rett og slett for at dette ikke er fast eiendom.

Når det gjelder «verk og bruk», er det imidlertid en særregel i eiendomsskatteloven. Maskiner som er del av «verk og bruk», skal inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget når det anses for å være «ein part av sjølve føretaket». Bestemmelsen er en videreføring av reglene i by- og landsskatteloven fra 1911.

Kompliserte regler
Hvorvidt produksjonsutstyr er en del av selve foretaket, er en komplisert vurdering som medfører mange klagesaker og rettsaker. En av de sentrale rettsavgjørelsene er den såkalte Bøckmann-dommen fra 1999.

I Bøckmann-dommen var spørsmålet om maskinene knyttet til en produksjonslinje for isolerglass var «ein part av sjølve foretaket». Høyesterett uttalte at:

    ”Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis   enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være overkommelige.”

Høyesterett konkluderte med at maskinene ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to kompressorer.

Kritikk mot reglene
Reglene har over lang tid blitt kritisert for å gi manglende forutsigbarhet og at vurderingen er for skjønnsmessig. Og ulike kommuner praktiserer reglene ulikt. Etter hvert som flere og flere kommuner innfører eiendomsskatt, har også disse utfordringene økt.

Dessuten har reglene bidratt til en hardere skattlegging av «verk og bruk» sammenlignet med andre typer av næringseiendom fordi særregelen om å inkludere produksjonsutstyr i beregningsgrunnlaget kun gjelder «verk og bruk». Bedrifter som Yara Herøy og Norske Skog Skogn betaler henholdsvis 9 og 7 millioner kroner i eiendomsskatt. En stor del av verdsettingsgrunnlaget er bedriftenes arbeidende kapital knyttet til produksjonsutstyr.

Ettersom investeringer i framtidsrettet produksjonsutstyr gir høyere eiendomsskattegrunnlag, er det anført at særregelen svekker innovasjonskraften i et konkurranseutsatt næringsliv.

Varsel om regelendring
På denne bakgrunn varslet Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet høsten 2011 at de ville sende ut et høringsnotat med vurdering av problemstillingene rundt utskriving av eiendomsskatt på produksjonsutstyr. Departementet varslet videre at høringsnotatet ville bli sendt ut ved årsskiftet 2011/2012. Men notatet lot vente på seg.

Den 30. mars i år henviste Finansminister Sigbjørn Johnsen til det varslede høringsnotatet i svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen. Man fikk vente litt til, men notatet skulle altså komme.

Departementet ombestemmer seg
I en pressemelding fra Finansdepartementet den 21. juni i år heter det at Regjeringen har bestemt seg for at høringsnotat likevel ikke skal sendes ut og at det ikke foreslås noen endring av særregelen.

I pressemeldingen uttaler statssekretær Roger Schjerva at:

    «Problemstillingen er juridisk komplisert og har potensielt stor betydning for kommunenes eiendomsskatteinntekter. I en slik vurdering må hensynet til kommunenes økonomi og hensynet til næringslivet veies opp mot hverandre.»

Dette har nok gode grunner for seg. Det er riktig at dette er juridisk komplisert. Der er også riktig at avveiningen mellom kommunenes økonomi og hensynet til næringslivet heller ikke alltid er like lett.

Uvanlig begrunnelse
Men begrunnelsen for departementets kansellering av den varslede høringsrunden er nok like uvanlig som den er ærlig når det det uttales at:

    «Vi har ikke klart å finne en løsning som tar godt nok hensyn til både kommuneøkonomien og næringslivet. Derfor har vi ikke noen sak å sende på høring, sier statssekretær Roger Schjerva.»

At departementet lot være å sende ut et høringsforslag som var varslet flere ganger, kom nok overraskende på mange. At kanselleringen ble begrunnet på denne måten, er nok egnet til å overraske ytterligere.

Eierne av «verk og bruk», kommunene, advokater og dommere må derfor fortsatt leve med denne særregelen om eiendomsskatt på produksjonsutstyr.