Ska det værra et AS for ei krone?

Aksjelovutvalget

Aksjelovutvalget leverte sin utredning – med den ambisiøse tittelen «Aksjelovgivning for økt verdiskapning» – til næringsministeren 21. oktober 2016 (NOU 2016:22). Aksjelovutvalget foreslår en rekke lovendringer der formålet er å forenkle aksjeloven for «å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette gavner samfunnets samlede verdiskapning». Endringsforslaget tar særlig sikte på å lette byrdene for de små og mellomstore aksjeselskapene med få eiere.

Lavere minstekrav til aksjekapital

Dagens minstekrav til aksjekapital er NOK 30.000,-. Dette er altså den inngangsbilletten alle som vil drive virksomhet gjennom et aksjeselskap, må betale. Etter utvalgets oppfatning har kravet til minste aksjekapital verken betydning for selskapets kreditorer eller i kampen mot økonomisk kriminalitet. Utvalget mener også at minstekravet ikke har en «seriøsitetssperre» og at det heller ikke er nødvendig med en viss «inngangsbillett» til aksjeselskapsformen. Også «useriøse» aktører vil kunne klare å fremskaffe 30.000,-. Utvalget foreslår derfor å sette kravet til minste aksjekapital til NOK 1,-.

Stiftelse av aksjeselskap

Utvalget foreslår videre en rekke forenklinger knyttet til stiftelse av AS, blant annet:

  • Utvalget foreslår at dersom selskapet stiftes med innskudd i penger inntil NOK 100.000,-, skal det ikke være krav om at bank eller en revisor skal bekrefte at innskuddet er mottatt av selskapet.
  • Dersom selskapet stiftes med tingsinnskudd, foreslår utvalget å droppe kravet til åpningsbalanse. Utvalget mener at nytteverdien av åpningsbalansen er liten da den samme informasjonen vil fremgå av andre kilder. Aksjelovutvalget er således på linje med Regnskapsutvalget, som foreslo det samme i sin utredning (NOU 2016:11).
  • Etter gjeldende regler må et selskap som ikke skal ha revisjon, selv aktivt beslutte at det ikke skal ha revisor. Utvalget foreslår at det motsatte skal gjelde, det vil si at selskap som ved stiftelsen er under terskelverdien for revisjonsplikt, automatisk ikke har revisor. Dersom selskapet ønsker revisor må man etter forslaget altså aktivt beslutte at det skal ha revisjon.

Opphevelse av aksjelovens § 3-8

Aksjeloven § 3-8 oppstiller saksbehandlingskrav for at avtaler mellom aksjonærene og selskapet skal være gyldige. Regelen er krevende og oppfattes som uklar. Utvalget foreslår å oppheve bestemmelsen og viser blant annet til at bestemmelsen er et særnorsk fenomen. I stedet foreslås at en meldeplikt inntrer på visse vilkår.

Hoppe over styrebehandling – gå rett på generalforsamlingen

Om lag 70 000 selskaper i Norge er såkalte «enpersonsselskaper». Det betyr at i svært mange selskaper er eneaksjeeier også styremedlem, hvilket betyr at styret og generalforsamling i realiteten er det samme. Etter dagens regler kan ikke generalforsamlingen treffe beslutninger uten styrets forutgående forslag i en rekke saker. Dette oppleves i mange mindre selskaper som unødvendig tungvint. Utvalget foreslår at man for flere sakstyper kan «hoppe over» styrebehandling og gå rett på generalforsamlingsbeslutning.

Veien videre

Dette er kun enkelte av de forenklingsregler som utvalget foreslår. Vi hadde også en runde med forenklinger i aksjeloven sommeren 2013. De endringer som trådte i kraft da, synes å ha fungert godt. Sett i sammenheng med forenklingene i 2013 må man nå kunne slå fast at aksjelovgivningen – selv om den fortsatt på store områder er både komplisert, byrdefull og uklar – er på god vei til å bli enklere og mer praktisk. Høringsfristen på utvalgets forslag til enklere lovregler er satt til 9. januar 2017.

Artikkelen er tidligere publisert på Hegnar.no.

Forfatter

Frode
Heggdal Larsen

partner | advokat