Styresammensetning i AS

Styret – et obligatorisk organ

Alle aksjeselskaper må ha et styre. Det er generalforsamlingen som velger medlemmer til styret. Er aksjekapitalen over 3 millioner må styret bestå av minst 3 medlemmer. Er den under 3 millioner er det tilstrekkelig med ett styremedlem og ett varamedlem.

Det er nokså vanlig å ha flere styremedlemmer enn minimumskravene. Det er derfor temmelig mange styreplasser som skal fylles opp rundt omkring i norske bedrifter. Styremedlemmer tjenestegjør i to år, men i vedtektene kan tjenestetiden settes kortere eller lengre, men ikke til mer enn fire år. Ved suppleringsvalg kan kortere tjenestetid fastsettes.

Utvikling og tilsyn

Styret utgjør selskapets øverste ledelse. Styret skal utvikle selskapet. Dette er av mange ansett som den spennende delen av vervet. Mangelfull eller svak utvikling av selskapet kan medføre at aksjonærene ikke gir styremedlemmet fornyet tillit, men gir neppe grunnlag for erstatningsansvar.

Den andre delen av styrevervet er å utøve tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Mangelfullt tilsyn eller kontroll kan eksempelvis medføre at aksjonærer eller kreditorer påføres tap. Styremedlemmer kan på visse vilkår bli ansvarlig for dette tapet.

Kryssende hensyn

Det er mange hensyn å ta når aksjonærene skal velge hvilke personer som skal sitte i styret. Valget beror på en rekke ulike forhold som kan variere fra selskap til selskap. Det er stor forskjell på et lite grunder-selskap og et stort industriselskap. Det er videre forskjeller mellom ulike bransjer.

Store forskjeller i eiergrupperingene kan gi utfordringer med å finne balanse mellom de ulike hensyn. Fellesnevneren er imidlertid å finne de styremedlemmene som er best egnet til å utvikle dette konkrete selskapet og som er best egnet til å føre tilsyn med ledelsen og virksomheten.

Kompetanse

Dersom styret består av medlemmer som har manglende eller feil kompetanse, vil dette kunne gi dårlige resultater. For mange selskaper er det naturlig at styret består av personer med ulik kompetanse, eksempelvis bransjekompetanse, økonomisk kompetanse, juridisk kompetanse og teknisk kompetanse. I mindre selskaper består ofte styret av familie og venner. Disse har ofte begrenset styrekompetanse.

I større selskaper kan det være en utfordring at styremedlemmene er for proffe – at de har for lik erfaring. Enkelte selskaper kan være tjent med ett eller flere styremedlemmer som har en helt annen erfaringsbakgrunn – og som derfor er i stand til å «tenke utenfor boksen».

Lederskap

Det hjelper ikke at styremedlemmet har riktig kompetanse dersom vedkommende ikke har tilstrekkelig tid og motivasjon for oppgaven. Et tilleggsmoment er at vedkommende også må være personlig egnet som medlem av det aktuelle styret.

En faglig dyktig person, men som er en notorisk kranglefant er ikke alltid det beste styremedlem. Selv om ikke-ubetydelig detaljkunnskap om virksomheten også kreves på styrenivå, må styret utvise lederskap og tenke i de store linjer. Evnen og viljen til å utvise aktivt lederskap fremstår ofte som en helt sentral egenskap hos gode styremedlemmer.

Ansattes styrerepresentanter

Dersom selskapet har flere enn 30 ansatte, kan de ansatte kreve ett styremedlem. I tillegg kan de kreve en observatør. Har selskapet flere enn 50 ansatte, kan de ansatte kreve minst to styremedlemmer og inntil en tredel av styret.

Ansatterepresentasjon er frivillig og det er ingenting i veien for at de ansatte velger å ha en mindre representasjon enn det loven hjemler. Har selskapet bedriftsforsamling gjelder andre regler. Kun i de tilfeller hvor selskapet har mer enn 200 ansatte, oppstår en plikt til ansatterepresentasjon i styret dersom det ikke er bedriftsforsamling.

Artikkelen er skrevet av advokat Frode Heggdal Larsen, partner i Bing Hodneland advokatselskap DA (artikkelen er publisert på HegnarOnline i november 2012).