Scheel –utvalgets forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet

Scheel-utvalget (utvalget) som ble nedsatt av Regjeringen Stoltenberg II i 2013, leverte 2. desember 2014 sin utredning NOU 2014: 13 «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi.»

Mandatet til skatteutvalget var å vurdere om det norske skattesystemet var godt nok tilpasset de økte investeringene og eierskap på tvers av landegrensene, og den internasjonale utviklingen med mer internasjonal skatteplanlegging og skattekonkurranse mellom land.

Hovedtrekkene i forslaget

Utvalget legger i sin utredning vekt på større grad av likebehandling av ulike investeringer, inntekter og forbruk, og gir sine forslag og anbefalinger for hvordan dette best mulig skal oppnås.

Utvalget anbefaler en dreining mot økt fokus på konsumskatter (merverdiavgift) og fast eiendom, og foreslår endringer som skal utvide skattegrunnlaget både innen selskapsbeskatning, personbeskatning, formuesbeskatning og merverdiavgift.

Utvalget har vurdert ulike modeller for fastsettelse av grunnlaget for selskapsskatten. Blant annet er det vurdert ulike modeller for i større grad av likebehandling mellom selskaper uavhengig av om selskapet er finansiert med egenkapital eller gjeld. Utvalget har likevel landet på at dagens modell for skattlegging av selskap videreføres.

Utvalgets forslag for å møte utfordringene som økt internasjonalisering medfører for den norske skattefundamentet, er å senke selskapsskatten fra dagens 27 % til 20 %.

Ved reduksjon av skattesatsen reduseres incitamentet til å flytte overskuddet ut fra Norge. Ved å redusere skattesatsen vil også verdien av rentefradrag for selskaper reduserer slik at det i større grad likestiller selskaper finansiert ved egenkapital og selskaper finansiert ved gjeld.

Utvalget anbefaler at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer settes ned til det samme nivået som selskapsskatten, det vil si 20 %. Det foreslås videre at dagens toppskatt erstattes med innføring av en progressiv skattesats på personinntekt. Det foreslås også at enkelte fradragsregler for personlige skattytere fjernes.

I samsvar med utvalgets syn om at fast eiendom er et egnet skatteobjekt fordi det ikke kan flyttes på, foreslås det enkelte endringer i formuesskatt og skatt ved utleie av egen bolig. Nedenfor omtales kort de vesentlige anbefalingene og forslagene fra utvalget.

Selskapsbeskatning

Skattesats

Selskapsskattesatsen foreslås redusert til 20 % for å møte den internasjonale skattekonkurransen, og for å medvirke til at selskapsoverskudd ikke flyttes fra Norge

Innstramminger i rentebegrensningsregelen

Med virkning fra 1. januar 2014 ble det innført regler i skatteloven § 6-41 om begrensning i rett til fradrag for interne renter. Rentebegrensningsregelen har blant annet som formål å hindre at internasjonale konserner finansierer norske datterselskaper med lån for derigjennom å flytte selskapsoverskuddet fra Norge til land med lavere inntektsskatt.

Utvalgets forslag går i korte trekk ut på:

  • Rentebegrensningsrammen skal fastsettes på grunnlag av overskuddet før netto rentekostnad (EBIT). Forslaget innebærer at avskrivninger reduserer fradragsrammen. Etter dagens regler beregnes fradragsrammen før netto rentekostnad og avskrivinger (EBITDA).
  • Fradragsrammen skal være 45 % mot dagens 30 % for å kompensere for at EBIT brukes som grunnlag for fradragsrammen.
  • Alle rentekostnader skal være gjenstand for begrensning, det vil si både interne renter og renter til eksterne finansinstitusjoner mv.
  • Terskelbeløpet for når rentebegrensningsregelen slår inn, senkes fra dagens kr 5 mill netto rentekostnader til kr 1 mill.

Bakgrunnen for utvalgets forslag til disse vesentlige innstramningene i rentebegrensningsregelen, er at det i større grad skal være skattemessig likebehandling av selskaper uavhengig av om de er finansiert ved egenkapital eller ved gjeld.

Tiltak mot overskuddsflytting

Utvalget foreslår en rekke tiltak for å beskytte det norske selskapsskattegrunnlaget og motvirke flytting av overskudd til lavskatteland. Ett av virkemidlene er den forslåtte innstrammingen i rentebegrensningsreglen, som er omtalt ovenfor. I tillegg foreslår utvalget følgende endringer:

  • Kildeskatt på renter, det vil si at det skal trekkes skatt på rentebetalingene før disse utbetales til utenlandsk långiver. Det er i dag ikke internrettslig hjemmel for skatt på renter som betales til långiver bosatt i utlandet, og utvalget foreslår at slik hjemmel innføres.
  • Kildeskatt på royalty, det vil si at det skal trekkes skatt på utbetaling av vederlag for rett til utnyttelse av immaterielle rettigheter samt leiebetalinger for visse fysiske driftsmidler (f eks bare boat-leie av skip). Kildeskatt reduserer incitamentet til å sette en høy pris på royaltybetalingene til et utenlandsk selskap
  • Lovfesting av en generell omgåelsesnorm der terskelen for anvendelse senkes i forhold til dagens ulovfestede omgåelsesnorm, ved blant annet at kravene til forretningsmessig egenverdi blir høyere.
  • Regel om at alle selskaper som er registrert i Norge også skattemessig anses hjemmehørende her uavhengig av om den reelle ledelsen er i utlandet. Forslaget innebærer at alle selskaper som er registrert i Norge skal anses som skattemessig hjemmehørende her med mindre unntak følger av relevant skatteavtale.

Avskrivinger
Utvalget anbefaler at avskrivingssatsene bør tilsvare det faktiske økonomiske verdifallet, og at avskrivningssatsene ikke skal benyttes til å redusere effekten av høye nominelle skattesatser eller til å stimulere til visse investeringsformer.

På denne bakgrunn anbefaler utvalget å redusere avskrivingssatsene for enkelte saldogrupper, og dessuten omgruppere saldogruppene noe, slik at avskrivningssatsen blir mer i samsvar med antatt virkelig økonomisk verdifall.

Fritaksmetoden
Utvalget forslår at Finansdepartementet følger opp fritaksmetoden i forhold til utviklingen i EØS-retten for å unngå at inntekt som er opptjent i lavskatteland (og som ikke omfattes av fritaksmetoden) kanaliseres via selskap i EØS-land slik at fritaksmetoden kommer til anvendelse på inntekten.

Utvalget foreslår også enkelte forenklinger i fritaksmetoden blant annet at det skal være tilstrekkelig for fritaksmetodens anvendelse for utbytte fra utenlandsk selskap, at eierne har begrenset ansvar for selskapets forpliktelser. På denne måten slipper en kompliserte vurderinger av om det utenlandske selskapet er et tilsvarende selskap som norsk aksjeselskap.

Utvalget foreslår at kildeskatt på utbytte til utlendinger bare ilegges aksjonærer som er bosatt i lavskatteland.

Personbeskatning

Skattesats

Skattesatsen for alminnelig inntekt foreslås å være den samme som skattesatsen på selskapsskatt, det vil si 20 %.
I tillegg foreslår utvalget at dagens toppskatt erstattes med progressiv skatt på personinntekter.

Satsene er foreslått slik:
Inntekt kr 140 000 – kr 206 000: 3 %
Inntekt kr 206 000 – kr 544 800: 6 %
Inntekt kr 544 800 –kr 886 600: 15 %
Inntekt kr 855 000- 18 %

Maksimal marginalskatt på lønn inklusiv arbeidsgiveravgift, blir i følge forslaget 52,8 % mot dagens 53,7 %.

Eierinntekt
Lavere selskapsskatt og sats på alminnelig inntekt gir at det blir stor forskjell mellom marginalskattesats for lønn og eierinntekt. For å motvirke at lavere selskapsskatt gir økt incentiv til å omdanne arbeidsinntekt til selskapsinntekt (inntektsskifting) foreslår utvalget at eierinntekt skilles ut som eget skattegrunnlag med en egen skattesats, sli.

For å oppnå dette foreslår utvalget at skattesatsen for eierinntekt (utover skjermingsfradraget) settes slik at marginalskatten på eierinntekt inklusiv selskapsskatt settes tilsvarende maksimal marginalskatt på lønn inklusiv arbeidsgiveravgift.

Skattesatsen forslås derfor satt til 41 %. Skattesatsen på eierinntekter inklusiv selskapsskatt blir etter forslaget 52,8 % det vil si det samme som maksimal marginal skattesats på lønnsinntekter (inklusiv arbeidsgiveravgift).

I begrepet eierinntekter inngår både utbytte og utdelinger fra deltakerlignede selskap og gevinst/tap ved realisasjon av aksjer eller andeler i deltakerlignede selskaper utover skjermingsfradraget.

Ut fra symmetrihensyn foreslår utvalget at det gis det fradrag for tap med samme skattesats, dvs. 41 %.

Vår vurdering er at forslaget vil slå uheldig ut for de som ikke er aktive i det selskapet de ikke eier aksjer eller andeler i, og hvor tilpasningsmuligheten, som utvalget ønsker å ramme med sitt forslag, ikke foreligger.

Lån fra selskap til aksjonær og aksjonærs nærstående
Utvalget foreslår at det gis særskilte skatteregler om at lån fra selskap til personlig aksjonærer eller deres nærstående ikke behandles som lån skattemessig, men som utbytte.

Forslaget begrunnes med at det vil fjerne tilpasningsmulighetene for aksjonærer til å ta ut midler fra selskapet skattefritt som lån, og dessuten at det ikke lenger vil være nødvendig å ta stilling til om lånet er et reelt lån eller ikke.

Fjerning av enkelte fradrag
Utvalget peker på skattesystemet ikke bør benyttes til å subsidiere spesielle aktiviteter, eller gi fradrag for utgifter som ikke har direkte tilknytning til opptjening av skattepliktig inntekt. På denne bakgrunn foreslår utvalget å fjerne fradragsrett for kostnader der fradragsretten er svakt begrunnet. Dette gjelder følgende fradrag:

  • BSU
  • Skatteklasse 2
  • Sjømanns- og fiskerfradrag
  • Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
  • Fradrag for fagforeningskontingent
  • Fradrag for daglig arbeidsreise og besøksreise til hjemmet for pendlere
  • Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere
  • Foreldrefradrag
  • Særskilte skatteregler i Nord-Troms og Finnmark

Skatt på formue og fast eiendom

Fastsettelse av verdi
Utvalget peker på at dagens formuesskatt er uheldig utformet ved at satsen er relativt høy og at formuesobjekter verdsettes svært ulikt. Særlig pekes det på at lav verdsettelse av fast eiendom i forhold til reell verdi, vrir sparing i retning av fast eiendom. Utvalget forslår derfor endringer i formueskatten for å verdsette ulike formuesobjekter mer likt.

Utvalgets forslag innebærer:

  • Ligningsverdien av primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom økes til 80 % av anslått markedsverdi
  • Ligningsverdien av fritidsbolig dobles i påvente av et bedre verdsettingssystem
  • Alle andre eiendeler, herunder bankinnskudd og aksjer, verdsettes til 80 % av dagens verdi
  • Gjeldsfradraget settes til 80 % av gjelden
  • Økt bunnfradrag til kr 2 130 000 for at endringene skal være provenynøytrale

Skatt på leieinntekter
Utvalget tar til orde for at favoriseringen at bolig i inntektsbeskatningen nedtrappes. I den forbindelse foreslår utvalget at skattefritak for utleie av egen bolig oppheves. Utvalget ber Finansdepartementet utreder mulige regler for sjablonmessige fradrag for leiekostnader.

Dokumentavgift
Utvalget foreslår å trappe ned og avvikle dokumentavgiften fordi denne gir uheldige innlåsningseffekter (flytteskatt). Utvalget anbefaler at slik nedtrapping minst motsvares med en tilsvarende økning i bolig- og eiendomsbeskatningen.

Merverdiavgift

Avgifter i finanssektoren
Utvalget foreslår dels å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget og dels innføre en egen avgift.
Utvidelsen innebærer å innføre merverdiavgift på gebyrbelagte finansielle tjenester, for eksempel er forsikring (forsikringspremie). Videre foreslås en særskilt avgift på margininntekter (renteinntekter) i finanssektoren.

I dag er vederlag ved omsetning av finansielle tjenester unntatt fra merverdiavgift. En av begrunnelsene for dette er frykten for at innføring av merverdiavgift på slike tjenester vil kunne medføre en vridning fra gebyrbelagte tjenester og over til økte marginer. På denne bakgrunn ønsker utvalget at det snarest mulig innføres en avgift på finanssektorens margininntekter.

Utvalget foreslår som et utgangspunkt en felles sats for avgift på margininntekter og merverdiavgift på gebyrbelagte finansielle tjenester med et anslått merproveny på 3,5 mrd. kroner.

Utvalget påpeker at det kan vurderes ulike satser på avgift på margininntekter og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester, særlig dersom det i praksis viser seg at finansinstitusjonene i liten grad kan tilpasse seg ved å erstatte gebyrinntekter med margininntekter.

Utvalget foreslår ikke detaljert hvordan avgift på margininntekter skal utformes, men overlater dette til Finansdepartementet.
Endring av momssats
Dagens merverdiavgift med reduserte satser, unntak og fritak påvirker sammensetningen av produksjon og forbruk. Utvalget mener derfor at merverdiavgiften utelukkende bør ha som formål å skaffe staten inntekter.

Dette gjøres enkelt og mest effektivt ved å ha én felles merverdiavgiftssats og hvor avgiftsplikten omfatter alt forbruk av varer og tjenester
Utvalget foreslår derfor et tosatssystem i merverdiavgiften der man beholder den generelle satsen på 25 pst., men der dagens nullsats og laveste sats økes til 15 pst., tilsvarende dagens sats på matvarer. Forslaget anslås isolert sett å øke provenyet med om lag 5,7 mrd. kroner.

Forfattere

Frode
Heggdal Larsen

partner | advokat

Camilla
Fiskevoll

partner | advokat

Kategori
nyheter
Krediteringer

STEVEPB VIA PIXABAY.CC0.