STATSBUDSJETTET 2015

Forslag til endringer for skatte og avgiftsområdet

Regjeringen Solberg la i dag frem sitt forslag til Statsbudsjett for 2015.
Nedenfor omtaler vi kort de vesentligste endringsforslagene innen skatte- og avgiftsområdet.

Inntektsskatt for personer – satser mv

Minstefradraget øker

  • Minstefradraget for lønn øker med 3 800 kroner til 87 950 kroner.
  • Satsen i minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 pst.

Trygdeavgift

  • Satsen for trygdeavgift reduseres fra 8,2 % til 8,1 % for lønnsinntekt og trygdeytelser
  • Satsen for trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende reduseres fra 11,4 % til 11,3 %

Høyere inntektsgrense for toppskatt

Grensen for når trinn 1 i toppskatten inntrer, økes med 24 900 kroner til 552 300 kroner. Grensen for når toppskattens trinn 2 inntrer øker med 28 300 kroner til 885 600 kroner. Satsene for toppskatten er uforandret (9 % i trinn 1 og 12 % i trinn 2).

Skatteklasser

Skatteklasse 2 for ektepar fjernes.

Normrenten

Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold foreslås øket fra 1,25 til 1,5 prosentenhet, slik at normrenten skal samsvare bedre med ordinære renter på boliglån.

Inntektsskatt – næringsbeskatning

Enklere regler for deltakerlignede selskaper

Regjeringen foreslår å videreføre dagens ligningsmåte for deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskap, indre selskap og partrederi) med deltakerligning etter en nettometode og uttaksbeskatning etter deltakermodellen, men at det innføres forenklingstiltak som gjør det enklere for deltakerne å innlevere ligningsoppgaver.

De mest sentrale forslagene er:

  •   Reglene om stedbunden beskatning oppheves – deltakeren skal bare skattlegges i bostedskommunen.
  •   Kommandittister og stille deltakere skal ikke kunne trekke selskapsunderskudd fra alminnelig inntekt fra andre kilder. Underskuddet skal framføres til fradrag i framtidig inntekt fra selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andel i selskapet. På denne måten blir kommandittister og stille deltakere, som har begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, likestilt med aksjonærer.
  •   Forenkling av innskuddsmåling for beregning av skjermingsfradrag ved at målingen skjer én gang per år i stedet for hvert kvartal.
  •   Anledning for skattemyndighetene til å foreta skattemessig oppløsning av deltakerlignet selskap som er uten aktivitet.
  •   Mindre grad av identifikasjon mellom ektefeller som er deltakere i samme selskap.
  •   Lavere tilleggsskattesats (10 %) for opplysningssvikt fra deltakere når korrekte opplysninger er gitt av selskapet.
  •   Endring i reglene om offentliggjøring av skattelister slik at det ikke framstår som deltakere har høyere inntekt fra selskapsforholdet enn deres faktiske overskuddsandel

Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde – betalingsordning og sikkerhetsstillelse

  • Regjeringen foreslår en ny betalingsordning for skatt på latente gevinster ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde. Etter forslaget skal immaterielle og fysiske objekter behandles likt, og latent skatt skal betales i årlige rater over 7 år. Dersom objektet realiseres, skal resterende skatt betales inn. Det skal betales skatt på restbeløpet.
  • Det foreslås også endring i reglene for sikkerhetsstillelse i forhold til uoppgjorte skatteposisjoner ved opphør av skatteplikt til Norge og utflytting til annen EØS-stat. Det foreslås at sikkerhetsstillelse i disse tilfellene bare kan kreves dersom det foreligger reell risiko for at skatten ikke kan inndrives.
  • Reglene for uttak av immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander foreslås å få virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med inntektsåret 2014, mens uttak av fysiske driftsmidler finansielle eiendeler og forpliktelser foreslås å tre i kraft for uttak fra og med 19. juni 2014. Endringene i reglene for sikkerhetsstillelse foreslås å tre i kraft med virkning for inntektsåret 2014.

Skattefunn

Det maksimale fradragsgrunnlaget i Skattefunn for kostnader knyttet til egenutført forskning og utvikling (FoU) økes fra 8 til 15 millioner kroner. Den øvre grensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner økes fra 22 til 33 millioner kroner.

Formuesskatt

Redusert skattesats

Formuesskatten reduseres fra 1 pst. til 0,75 pst.

Økt bunnfradrag

Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner. (2,4 mill. kroner for ektepar).

Endring i formuesverdsetting av sekundærbolig og næringseiendom

  • Frem til nå har næringseiendom og sekundærboliger blitt verdsatt med en rabatt på 40 pst. av markedsverdien uavhengig av hvor mange næringseiendommer og sekundærboliger skattyter eier. Det forslås at verdsettelsesrabatten for næringseiendom reduseres til 20 % av markedsverdien. Viere foreslås det foreslås innført en ny verdsettingskategori for sekundærboliger når skattyter har mer enn én sekundærbolig Der skattyter har flere sekundærboliger, er det kun den som først ble anskaffet som skal ha 40 pst. verdsettingsrabatt, mens de øvrige sekundærboligene får 20 pst. verdsettingsrabatt. Sikkerhetsventilen for næringseiendom og sekundærboliger som får redusert verdsettingsrabatt, økes fra 72 % av markedsverdien til 100 % av markedsverdien.
  • Det foreslås ingen endringer i reglene for formuesverdsettingen for primærbolig og fritidsbolig.

Arbeidsgiveravgift

Fribeløpsordning

Fribeløpsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift økes fra 450 000 til 500 000 kroner.

Dokumentavgift

Det foreslås ingen endringer i satsen.

Administrative bestemmelser

Ny skatteklagenemnd

  • Regjeringen forslår at det opprettes en ny landsdekkende Skatteklagenemnd med et eget sekretariat til erstatning for dagens skatteklagenemnder og Klagenemnda for merverdiavgift. Det foreslås at det lovfestes at Skatteklagenemnda er uavhengig av departementet og Skatteetaten, og at disse ikke skal kunne instruere Skatteklagenemnda eller sekretariatet i faglige spørsmål.
  • Skatteklagenemnda skal organiseres i avdelinger med alminnelig avdeling og stor avdeling. Saksbehandling i alminnelig avdeling skal være skriftlig, mens saksbehandling i stor avdeling er muntlig. Stor avdeling kan bestemme at skattyter kan møte for nemnda, men skattyter har ingen møterett. Avdelingene skal organiseres på en slik måte at hensynet til særlig kompetanse i enkelte type saker, skal ivaretas. Regjeringen mener at det også vil sikre økt likebehandling av skattytere med lignende saker.
  • Finansdepartementet skal oppnevne nemndsmedlemmene, og disse skal oppfylle strenge krav til utdannings- og yrkesbakgrunn.

Naturalytelser

Utredningsarbeid

Regjeringen varsler om at reglene om naturalytelser skal gjennomgås og ses i sammenheng med regjeringens forenklingsarbeid. Det varsles om at departementet fram mot 2016 budsjettet vil vurdere endringer som kan gi et enklere og mer fleksibelt regelverk både for ligningsmyndighetene, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Merverdiavgift

Økt beløpsgrense for avgiftsfri import

Regjeringen foreslår å øke grensen for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner. Beløpsgrensen gjelder forsendelser av varer fra utlandet til privatpersoner i Norge, typisk kjøp over internett. Fritaket gjelder både merverdiavgift, toll og særavgifter. Dagens beløpsgrense er eksklusive frakt- og forsikringskostnader. Samtidig som grensen økes til 500 kroner, skal nå frakt- og forsikringskostnader regnes med i beløpsgrensen.

Økt beløpsgrense for registrering i Merverdiavgiftsregisteret

  • Regjeringen foreslår å heve den generelle beløpsgrensen for nyregistrering i Merverdiavgiftsregisteret fra 50 000 til 150 000 kroner.
  • Ettersom kun mva-registrerte virksomheter har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser, vil endring av beløpsgrensen påvirke fradragsretten. Merverdiavgiftslovens justeringsregler kan medføre en plikt for virksomheter som blir slettet fordi de faller under minstegrensen. Regjeringen foreslår derfor en overgangsregel som skjermer virksomhetene mot en slik plikt til å tilbakebetale forholdsmessig merverdiavgift som er fradragsført

Innføring av avgiftsplikt på forvaltningstjenester i borettslag

  • Regjeringen foreslår å fjerne unntaket for merverdiavgift på omsetning av forvaltningstjenester fra et boligbyggelag til et tilknyttet borettslag fra 1. januar 2015.
    Forslaget vil kunne bidra til at eksterne tilbydere av forvaltningstjenester overfor borettslag kan konkurrere på mer like vilkår som boligbyggelagene.

Nøytral merverdiavgift i staten

Regjeringen foreslår å innføre en ordning med nettoføring av merverdiavgiften i visse statlige forvaltningsorgan fra 1. januar 2015. Ordningen vil imidlertid ikke omfatte merverdiavgift på anskaffelser til fast eiendom. Regjeringen utreder også en ordning som kan nøytralisere merverdiavgiften for helseforetakene med sikte på innføring 1. januar 2016. Bakgrunnen er at statlig sektor er utenfor mva-systemet og derfor ikke har fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Merverdiavgiften skaper dermed en konkurransevridning ved at staten kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, mens kjøp fra private tilbydere blir belastet med merverdiavgift.

Lengre bindingstid på leasing og utleie av personkjøretøy

Merverdiavgiftspliktige virksomheter kan fradragsføre inngående merverdiavgift på personkjøretøy som brukes til utleie og persontransport mot vederlag. For å unngå at kjøretøyene selges uten merverdiavgift kort tid etter registering, må det tilbakebetales forholdsmessig merverdiavgift dersom kjøretøyene selges innen tre år. Departementet foreslår å øke bindingstiden til fire år fra 1. januar 2015. Det foreslås en høyere avskrivning av merverdiavgiften det første året enn de tre påfølgende årene. Kjøretøy anskaffet før 1. januar 2015, og kjøretøy det er inngått kjøps- eller leasingavtale for før 8. oktober 2014, foreslås skjermet fra de nye reglene og vil fortsatt ha tre års bindingstid.

Tilbakegående avgiftsoppgjør

Regjeringen foreslår en klargjøring av tre-årsfristen for tilbakegående avgiftsoppgjør. Videre foreslås at kravet til særskilt «søknadsbrev» oppheves og at man søker via omsetningsoppgaven.

Omtalesaker

Regjeringen varsler at de for tiden arbeider med å se nærmere på eventuelle nye regler innenfor:

  •  Redusert sats på e-aviser
  •  Opphevelse av ordningen med merverdiavgiftsrepresentant
  • Nye regler om merverdiavgift og salg/utleie av fast eiendom

Oppbevaringstiden reduseres fra 10 år til 5 år for regnskaps-materiale i skatte- og avgiftslovgivningen

Regjeringen foreslår å redusere oppbevaringstiden til fem år i skatte- og avgiftslovgivningen som følge av at kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale etter bokføringsloven er redusert fra ti til fem år. Forslaget vil kunne svekke skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrollarbeid. For å motvirke dette foreslås det at skattekontoret i forbindelse med skatte- og avgiftskontroll skal kunne pålegge skatte- og avgiftspliktige som er bokføringspliktige å oppbevare primærdokumentasjon lengre enn fem år

 

Forfattere

Frode
Heggdal Larsen

partner | advokat

Camilla
Fiskevoll

partner | advokat

Kategori
nyheter
Krediteringer

WEINSTOCK VIA PIXABAY.CC0.