Statsbudsjettet 2016

Forslag til Statsbudsjett 2016

Regjeringen Solberg i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Regjeringen la samtidig fram skattemelding om skattereform «En skattereform for omstilling og vekst», som er Regjeringens oppfølging av Scheelutvalgets utredning «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi».

Nedenfor omtaler vi kort de vesentligste endringsforslagene innen skatt- og avgiftsområdet i statsbudsjettet for 2016.

Skatt – inntektsskatt

Endringer i skattesatser

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens 27 % til 25 %.

I forslaget til skattereform anbefaler regjeringen at en i løpet av 2016-2018 reduserer selskapsskattesatsen til 22 %.

Innføring av trinnskatt

Dagens system med toppskatt skal erstattes med en ny skatt på personinntekt med fire trinn (trinnskatt). Det foreslås at satsene settes til 0,8 % for personinntekt utover NOK 158 800, 1,6 % for personinntekt utover NOK 224 900, 10,6 % for personinntekt utover NOK 565 400 og 13,6 % for personinntekt utover 909 500. Maksimal marginal skattesats på lønnsinntekter blir etter forslaget 46,7 %.

Eierskatt – endringer i utbytteskatten for personlige aksjonærer

Regjeringen foreslår å øke skatten på utbytte, men med mindre enn det Scheelutvalget har foreslått. Det foreslås at økt skatt på utbytte, gevinst ved realisasjon av aksjer og ved utdeling fra deltakerlignet selskap gjennomføres ved oppjustering av alminnelig inntekt. Dette skal gjøres ved at slike inntekter multipliseres med en oppjusteringsfaktor på 1,15. På denne måten blir skattesatsen på utbytte mv. ca. 29 %, og samlet skattesats selskapet og aksjonæren sett under ett, blir tilnærmet samme nivå som i 2015.

Det er varsles om at oppjusteringsfaktoren vil oppjusteringen i takt med nedjusteringen av satsen for alminnelig inntekt, slik at forskjellen mellom lønnsbeskatning og utbyttebeskatning ikke øker.

Innstramming i rentebegrensningsregelen

Etter dagens regler gis det ikke fradrag for rentekostnader til nærstående selskaper som overstiger 30 % av resultat før skatt, renter og avskrivinger. Regjeringen foreslår at rammen reduseres fra 30 % til 25 % av beregningsgrunnlaget. Det er ikke foreslått endring i terskelbeløpet for når rentebegrensningsregelen slår inn, og den vil fortsatt være på kr 5 mill.

Lån til personlige aksjonærer skal skattemessig behandles som utbytte

De senere årene har skattemyndighetene brukt store ressurser på å vurdere om lån fra selskapet til aksjonær er reelle lån, eller om lånene skal omklassifiseres til utbytte.

Regjeringen foreslår at alle lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte uavhengig av om låneforholdet er reelt eller ikke. Skatteplikten for aksjonæren skal også gjelde for lån til aksjonærens nærstående, det vil si aksjonærens ektefelle eller personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel og tante. Etter avgrensningen av nærstående rammes ikke lån til aksjonærens samboer.

For å hindre omgåelser skal lån fra et annet selskap i samme konsern som aksjonærselskapet, utbytteskattes. Lån til aksjonæren som er gitt av andre skal også utbyttebeskattes dersom selskapet har stilt sikkerhet for uavhengig långiver, eller har gitt lån til uavhengig låntaker som så låner pengene til aksjonæren.

De foreslåtte endringene skal tre i kraft med virkning for lån som tas opp 7. oktober 2015 eller senere. Økning i mellomværende mellom selskapet og aksjonæren fra dette tidspunktet, vil skattlegges som utbytte. Regjeringen legger til grunn at dersom reelle lån som er tatt opp før 7. oktober 2015 forlenges eller videreføres etter forfall, skal lånet utbytteskattes. For å unngå beskatning av reelle lån er det altså svært viktig å overholde forfallsbestemmelsene.

Departementet vil utarbeide forskrifter der det bestemmes at enkelte typer kreditt ikke skal anses som utbytte.

Fradrag for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av fritaksmetoden

Det er fradragsrett for løpende eierkostnader selv om aksjene omfattes av fritaksmetoden. Aksjonærer som omfattes av fritaksmetoden skal imidlertid aktivere kostnader knyttet til erverv av aksjer som en del av kostprisen på aksjene. Når aksjonæren er omfattet av fritaksmetoden, vil gevinst ved realisasjonen av aksjene ikke være skattepliktig, og tap ikke fradragsberettiget.

Dette innebærer at oppkjøpskostnadene ikke vil komme effektivt til fradrag. Det verserer saker i rettsapparatet der skattyter har krevd fradrag for kostnader knyttet til oppkjøp som ikke gjennomføres. For å unngå slike tvister for framtiden, foreslår Regjeringen at det presiseres i skatteloven at aktiveringsplikten også skal gjelde for kostnader som gjelder oppkjøp som ikke gjennomføres, det vil si at slike kostnader ikke er fradragsberettiget.

Fritaksmetoden – unntak

Det foreslås at fritaksmetoden ikke skal gjelde når det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen. Bestemmelsen er aktuell der det utdelende selskapet er hjemmehørende i utlandet, og får fradrag for utdelinger etter hjemlandets interne rett.

Landbruksbeskatning

Gevinst ved salg av landbrukseiendom skal skattlegges som alminnelig inntekt

Etter dagens regler vil salg av gevinst ved realisasjon av landbrukseiendom være skattepliktig som personinntekt i den utstrekning det drives landbruksvirksomhet, og det ikke er særskilte regler som medfører skattefrihet (f. eks. skattefritak for gevinst på våningshus på landbrukseiendom). Regjeringen foreslår at slik gevinst kun skal skattlegges som alminnelig inntekt med en skattesats på 25 % (fra 2016).

Forslaget gjelder kun for eiendommer som kan karakteriseres som alminnelig gårdsbruk og skogbruk. For andre eiendommer der det drives virksomhet i enkeltpersonforetak, vil gevinst ved realisasjon av eiendommen være skattepliktig som personinntekt. Etter vår vurdering vil gevinst ved salg av tomter fra landbrukseiendom fortsatt være skattepliktig som personinntekt dersom eieren anses for å drive virksomhet med utvikling og salg av tomter, selv om tomtene har tilknytning til en landbrukseiendom.

For å nyte godt av eventuelle endringer, bør alle som vurderer å realisere hele eller deler av landbrukseiendom, vurdere å vente med slik realisasjon til etter 1. januar 2016.

Skattefritaket for gevinst ved salg internt i familien avvikles

Videre foreslår Regjeringen at skattefritaket for gevinst ved salg av landbrukseiendommer internt i familier avvikles.

I forbindelse med opphevelse av arveavgiftsreglene og innføring av kontinuitetsprinsippet ved arv og gaver, ble det innført en regel om at gevinstbeskatning ved gavesalg i næring kan unnlates når kjøper er arveberettiget etter arveloven kap 1 og 2, og kjøper overtar selgerens skatteposisjoner på det overførte. Regjeringen legger til grunn at denne regelen for skattefritak ved realisasjon innen familien for eiere av aktive bruk i realiteten vil medføre fortsatt skattefritak for selger ved salg innen familien.

Opphevelse av særregel for tomtesalg fra landbrukseiendom

Den særskilte regelen om skattefritak for gevinst ved salg av tomter av en verdi under kr 150 000 foreslås opphevet.

BSU

Det samlede sparebeløpet i BSU-ordningen foreslås økt fra kr 200 000 til kr 300 000.

Forenklede regler yrkesbiler

Regjeringen foreslår å forenkle reglene om fordelsbeskatning av yrkesbiler. Endringene er en oppfølging av høringsnotatet som ble sendt ut i mai 2015.

Skattefunn og Enøk

Det foreslås også at dagens skattefunnordning utvides og at ordningen med tilskudd til ENØK investeringer i private boliger, skal knyttes til skattesystemet.

Fastsettelse av normrente

Regjeringen foreslår at det innføres en ny modell for å fastsette normrenten for lån i arbeidsforhold.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,05 % til 0,8 %. Bunnfradraget økes til 1,4 millioner kroner. Verdsettelsen av sekundærbolig og næringseiendom foreslås økt fra dagens 70 % av markedsverdien til 80 %. Skattyter kan kreve å få nedsatt ligningsverdien til 96 % av dokumenterbar markedsverdi dersom skattyter mener ligningsverdien av eiendommen er uforholdsmessig høy.

Det foreslås ingen endring av verdsetting av primærbolig og fritidseiendom.

Merverdiavgift

Økning av momssatsen

For visse typer tjenester gjelder i dag en momssats på 8 % (såkalt «lav-sats»). Regjeringen foreslår å øke denne med 2 % fra 8% til 10 %. Lav sats gjelder tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting (NRK-lisensen) samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2016.

Det foreslås ingen endringer i de øvrige momssatsene.

Det varsles om at det vil bli gitt egne retningslinjer for avgiftsberegning for ytelser som ble betalt før satsøkningen ble vedtatt, men der tjenesten helt eller delvis ytes etter dette tidspunkt (eksempelvis sesongkort).

Moms på elektroniske nyhetstjenester

Enkelte varer og tjenester er fritatt for merverdiavgift, blant annet trykt skrift (aviser, tidsskrift og bøker). For aviser gjelder fritaket kun papiraviser. Regjeringen foreslår at avgiftsfritaket for papiraviser utvides til å omfatte alle medier som hovedsakelig inneholder nyhets- og aktualitetsstoff uavhengig plattform, dvs. nyheter på pc, mobiltelefon, nettbrett, radio og fjernsyn. Det foreslås ingen endringer for e-bøker, men altså kun for «elektroniske nyhetstjenester».

Regjeringen foreslår at definisjonen av begrepet «elektroniske nyhetstjenester» i størst mulig grad skal samsvare med definisjonen av papiraviser. Det innebærer at den hovedsakelig må inneholde nyheter og aktualitetsstoff og at dette stoffet må være fra et bredt spekter av samfunnsområder. Dette innebærer eksempelvis at en nyhetstjeneste som omhandler kun en sektor eller en interesse (eksempelvis sport, kultur, religion, yrke) ikke vil være fritatt. For fjernsyn nevner departementet at TV2 og TV3 ikke vil bli fritatt fordi disse i stor grad inneholder underholdning. TV2 Nyhetskanalen, BBC News, CNN og Al Jazeera nevnes som eksempler på nyhetstjenester som omfattes av avgiftsfritaket.

Dersom tjenester med ulik avgiftsstatus selges under ett, vil det måtte foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om hele tjenesten skal anses fritatt, om hele tjenesten skal anses avgiftspliktig eller om hver enkelt ytelse må anses separat. Departementet erkjenner at dette vil kunne bli komplisert og kan virke konkurransevridende.

Fritaket for elektroniske nyhetstjenester omfatter også utenlandske medier. Ved innførsel av slike tjenester til forbruker i Norge gjelder særlige forenklede registreringsregler (såkalt VOES). Fritaket innebærer at utenlandske næringsdrivende nå må vurdere innholdet i sin elektroniske tjeneste opp mot det norske regelverket. Regjeringen erkjenner at dette kompliserer VOES-ordningen og vil kunne øke faren for uriktig avgiftshåndtering.

Finansdepartementet er i dialog med ESA om fritaket og den nærmere avgrensningen av dette. Det forventes at det vil bli gitt en forskrift som fastsetter de nærmere detaljene i fritaket. Det legges opp til at endringen trer i kraft 1. januar 2016.

Dokumentavgift

Endringer i dokumentavgiften – fritak for dokumentavgift ved skattefrie omorganiseringer

Regjeringen legger fram forslag om fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved omorganiseringer med skattemessig kontinuitet. Forslaget samsvarer med det forslaget som ble sendt på høring 22. mai 2015, og som er omtalt i vårt nyhetsbrev 2. juni 2015, som du finner her:
https://previous.binghodneland.no/nyheter/forslag-om-fritak-for-dokumentavgift-og-omregistreringsavgift-ved-omorganisering-med-skattemessig-kontinuitet/

Forslaget innebærer at det ikke skal betales dokumentavgift eller omregistreringsavgift ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven.

Forfattere

Frode
Heggdal Larsen

partner | advokat

Rune
Andersen

partner | advokat

Camilla
Fiskevoll

partner | advokat

Kategori
nyheter
Krediteringer

Regjeringen Solberg i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Regjeringen la samtidig fram skattemelding om skattereform «En skattereform for omstilling og vekst», som er Regjeringens oppfølging av Scheelutvalgets utredning «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi». Les mer om forslaget her.